Hvorfor er det viktig for deg, kjære fundraiserkollega?
Dersom alder kun er et tall, hvorfor skal (i alle fall skulle) vi ikke spørre en kvinne om hvor gammel hun er? Svaret er ganske enkelt. Fordi alder er mer enn et tall. For vi vokser, og vi blir gamle. Og en av – om ikke den viktigste markøren på et menneskes utvikling er alderen. Om tiden kommer eller går kan vi gjerne drøfte, men at vi blir eldre er et faktum. Hvorfor er det viktig for deg, kjære fundraiserkollega?
Jo, av to årsaker. For det første endrer vi oss, og dermed også giverne våre seg, gjennom livet. For det andre – og det viktigste – så ble vi født i ulike epoker.
Og epoken vi ble født i former vårt liv. Og våre giveres liv. Vi er forskjellige, ja svært forskjellige.
Ulikhetene mellom de ulike aldersgruppene i vårt samfunn er så betydelige at der er paradigmeforskjeller mellom generasjoner. Vi erfarer verden ganske ulikt.
Hvorfor er så DET viktig for deg, kjære fundraiserkollega?
Jo, fordi vi som mennesker ikke umiddelbart klarer gripe at andre ser verden annerledes enn oss selv. Som utgangspunkt tenker vi at andre ser verden slik vi ser den. Og det former hvordan vi kommuniserer. Men der er kløfter mellom oss.
Prøv bare å få 10-åringen til å forstå hvordan din oppvekst var uten skjerm. Eller oldemor til å virkelig forstå myriaden av sosiale medier, kryptovalutaer, og oppløste samfunnsnormer. Du kunne like godt snakket «saturnsk». I beste fall vil de klare gripe rammene rundt det du forteller.
Men de vil aldri forstå.
Hvorfor er også DETTE viktig for deg, kjære fundraiserkollega?
Jo, fordi jeg har en tendens til – som fundraisere og kommunikatører – til å formidle på en måte som berører meg. Uten å være oppmerksom på at jeg kanskje bommer helt på generasjoner ulike min egen.
Jeg hadde en underlig dag nå i høst. Jeg møtte en ungdomsorganisasjon, hvor de fleste på kontoret var i alder 25-35. De hadde (og har) et stort problem: De får ikke godt voksne til å gi. Og senere på dagen et møte med en tradisjonell misjonsorganisasjon: De får nesten alle sine gaver fra gruppen 65+
Det ligger penger i å forstå hva som utløser giverglede i de ulike generasjonene.
Møt oldemor, førkrigsgenerasjonen. Hun er mellom 77-100 år gammel, og født under depresjonen og andre verdenskrig. Hun har egen erfaringer av fysiologisk nød, og er som generasjon alvorlige og fatalistiske. De håper på det beste, men forventer skuffelse. Og de gjør som de skal, de følger konvensjoner. For oldemor er det stas å få brev fra selveste generalsekretæren!
Så dukker bestemor opp. Hun er født i etterkrigstiden og er en real babyboomer. Hun har opplevd kvinnefrigjøring, autoritetsopprør, har muligens brent en BH eller to i sin ungdom, og forventer at verden skal bli bedre med tiden. Bestemor aksepterer ikke at noen skal fortelle henne hva som er rett og galt. Om du er generalsekretær eller ei!
Cue generasjon X, født etter 1965, og er omtrent 46-57 år gammel i dag. Han aksepterer mangfold og at mennesker lever ulike liv, og er rimelig individualistisk i sitt syn på livet. Han er ikke så opptatt av regler, og langt mindre av institusjoner. Den store, dyktige, mektige frivillige organisasjooooonen gir han ikke så mye kredibilitet. Men han vil gjerne hjelpe de sammen som organisasjonen vil. Men målet er å hjelpe, organisasjonen er ikke en autoritet i hans liv, bare en kanal for å få hjelpen frem.
Og mer skal det bli, for her kommer en hel gjeng, generasjon Y. De er født fra 1977, og de født etter 1984 bærer også navnet millennials. Denne gjengen aksepterer ikke bare mangfold, de ønsker det. De er optimister, og sterke individualister. Dette er generasjonen som kan si ting som «hva er sannhet for deg» (som jeg, Marius, mann 47, synes er helt sprøtt. Enten er det en sannhet, eller er det det ikke, det avhenger ikke av hva du eller jeg føler det er. Men sånn føles det vel å titte over generasjonsgapet…). Denne gruppen velger i stor grad sin egen «familie», som består av deres aller nærmeste, blodsbånd eller ei.
Og denne karen representerer generasjon Z. De er født etter 1997, og de eldste har rukket å bli 25 år nå. De er aktive forbrukere, og er vant til media og informasjonsteknologi. Der vi gammlisene synes e-post er et flott og effektivt alternativ til den gode gammeldagse postgangen, kan denne gjengen knapt tenke seg å sende en mail. De er vant til umiddelbar respons, gjerne på chat. Hvordan påvirker det giver-service sitt arbeid? De er vant til at livet er gjennomorganisert, og har blitt kjørt på fotball, kor og korps siden de var helt små.
Og hva kommer så?
Jeg er overbevist om at de barna som nå er under 12 år, vil være sterkt preget av Covid-19. Korona har blitt en så stor del, av et så stort spenn av deres formende år, at jeg tror de vil skille seg markant ut fra andre generasjoner. Jeg tror de blir Generasjon Korona. Hvordan skal vi nå dem?
Lykke til gode fundraisingkollega, med å nå inn til både hoder og hjerter på disse generasjonene. Om du er som meg, er du best på den generasjonen som mest ligner din egen. Men potensialet i de andre er muligens like stort.
De ønsker også å redde verden, du må bare hjelpe dem forstå at det er akkurat det din organisasjon holder på med.
marius@knif.no