Knif Fundraising | Refleksjoner rundt kollekt

Senere brukte han igjen ordene «betale til kirka», og jeg skjønte at jeg ikke hadde fått frem poenget mitt.

Settingen vi var i gjorde det vanskelig å utdype, men spørsmålet hans har opptatt tankene mine siden. Jeg har reflektert over hvorfor jeg, som troende, tror at det er verdifullt å gi.

Det er spesielt én tanke jeg vil trekke frem.

Å bringe det gode videre

I Jakobs brev 1,17 står det:

All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra Lysenes Far.

Dette tror jeg på.

Jeg tror at alt godt i livet mitt – både de store og små tingene – er gaver fra Gud.

Den lille loftsleiligheten min. Maten i kjøleskapet. Jobben min. Familien. Smilet fra en fremmed på butikken. Smaken av kaffe. Lukten av nybakt brød. Sola som skinner gjennom vinduet. Bar asfalt etter at snøen har smeltet.

Gud er en generøs Gud, og han har også gitt meg så mye mer utover dette: Han har gitt meg løfter om fred som overgår all forstand og en kjærlighet som aldri svikter. Og gjennom Jesus har han gitt meg muligheten til å leve sammen med ham i evigheten.

Han har gitt meg håp – både for dette livet og for det som kommer.

Og det kan være lett å gi videre av andre ting: Det er lett å smile til noen. Dele fra en godtepose. Spandere en kopp kaffe.

Det kan imidlertid ligge lenger inne å skulle gi penger alene, i stedet for å kjøpe noe.

Hvorfor det?

Fordi jeg har jobbet for dem? Fordi de gir meg en trygghet? Fordi jeg frykter at jeg skal trenge dem selv?

Å ha tillit i givertjenesten

For min del tror jeg det kan handle om kontroll. Eller egentlig – følelsen av å ikke ha kontroll.

Det er enklere å gi noe konkret – noe fysisk. Når jeg gir penger, ser jeg ikke alltid hva de går til. Jeg ser bare at de forsvinner, sammen med alt man «kunne kjøpt».

Men jeg tenker at i denne følelsen av manglende kontroll finnes en mulighet til tillit: Å ha tillit til at gaven jeg gir vil føre med seg gode ringvirkninger, men ikke trenge å se noe konkret og fysisk for å tro på det.

Å tenke at ved å være med å gi til den kirka jeg anser som mitt hjem, så bidrar jeg med å skape et hjem for flere: Jeg bidrar til at vi har et sted å samles til gudstjeneste. At vi kan drikke en kopp kaffe sammen i foajeen. At rommet vi er i er varmt og lyst. Mine gaver dekker naturligvis ikke alt dette, men jeg får lov å være med på det. Jeg får lov å være med å skape et hjem hvor mennesker skal få komme nærmere Gud. Jeg får være med å gi Guds gaver videre.